GÅRDSDRIFTEN
Det produseres melk på gården. Vi har 16 melkekuer, i tillegg til kviger og kalver. Vi produserer det vi trenger av fôr selv. Noe av det hentes fra et dyrkingsfelt ved setra vår på Hundersetra. På sommeren beiter dyrene ved gården.
Seterdriften var tidligere slik at tidlig på sommeren gikk man med dyrene (buskapen) opp til den første seteren, Slåsetra, som ligger på 700 meters høyde. Her var man en tid, til det var beite å finne oppe på snaufjellet. Da gikk man med buskapen opp til Hundersetra. Anne Lises bestefar, Jan Rybakken reiste opp en stein langs denne ruta, på stien fra Slåsetra til Hundersetra. Denne steinen står der den dag i dag. Under utbyggingen av et hyttefelt i området ble steinen omhyggelig passet på, og fikk stå urørt. Den kan skimtes fra bilveien opp til Hundersetra, i skoggrensa (ved innkjøringen til Lundstaden i Hafjell).
Slåsetra ligger idyllisk til i et område sør for det som benevnes som Hafjell (hytteområdet). De som har vært i området vil kalle det litt trolsk. Det står i dag igjen ett hus på setervollen.
Vi skal fortelle en liten historie fra Slåsetra. Jan, Anne Lises bestefar reiste med hest og slede opp til setra en førjulsdag. Han skulle hente høy som var lagret i låven på setra. En tur opp til Slåsetra vinterstid krevde såpass med tid at han måtte overnatte. Han bandt hesten innerst i fjøset om kvelden, gav den litt høy å ete. Hesten var godt fornøyd. Jan gikk inn i seterhuset og la seg til å sove. Om morgenen etterpå stod hesten bundet ytterst i fjøset helt inntil døra. Ingen spor å se i snøen etter noen. Hvem hadde flyttet hesten? Den hadde neppe gjort det selv! Det går historier om ”småfolket”..
Typisk for disse er at de gjør sjelden noen noe vondt, men de vil gjerne vise at de er tilstede og gjør gjerne noen ”småpek”. De erter menneskene litt. Frister en tur til Slåsetra? Kanskje kan dere oppleve mystikken i et trolsk landskap...
